lørdag 29. august 2009

"We are both heading for the cliff, who jumps first, is the Chicken"

James Deans´ Jim er tøffere enn toget i legendariske Rebel Without a Cause fra 1955. To biler kjører mot stupet i stor fart, og den som først svinger av eller hopper ut har tapt.

Der er flere likhetstrekk mellom gjengen til Jim og forhandlingsdelegasjonene som nå jobber for fullt frem mot det usedvanlig viktige klimatoppmøtet cop15 i København om 100 dager.

U-landene skal industrialisere, og øke befolkningens levestandard. De mener at vi som har skapt problemet værsågod får ta kuttene, og nekter å påta seg forpliktelser i denne omgang. Den rike verden vil sikre industriarbeidsplasser og økonomisk vekst, og krever at også de store landene i sør, som Brasil, Kina og India skal påta seg forpliktelser.

Bilene raser mot stupet, som de har gjort så ofte før. Tradisjonen har vært at den fattige verden svinger av i god tid. Nå har bilen fra sør fått ny sjåfør. Han heter G77+Kina, og er en tøff jævel som absolutt ikke tenker å tape denne styrkeprøven.

Når en følger forhandlingene ved FNs Miljøprogram (UNEP) her i Nairobi blir en slått av hvor selvbevisste og kompromissløse gruppen av 77 utviklingsland og deres rike onkel i øst fremstår. De oppfører seg som en som både har det moralske og politiske overtaket. Og ganske riktig...

Vel vil konsekvensene av klimaendringene ramme den fattige verden hardest, men spørsmålet i chicken er hvem som får panikk, eller heller hvem som får panikk først.

Når kriseforståelsen synker inn må politikerne handle. I land som Kenya, der tørken truer 10 millioner med sult, det politiske systemet knaker i sammenføyningene og borgerkrigen i nabolandet Somalia truer med å spill over grensen er det begrenset med spalteplass igjen til klimaendringer. Mye i motsetning til Norge, der en lett influensa er egnet til å skape nasjonal unntakstilstand.

Om de aldri så mye ville tror jeg altså at politiske realiteter gjør det umulig for ledere i den fattige verden å bremse veksten i økonomien av miljøhensyn. I alle fall før vi i den rike verden har tatt et krafttak.

Jeg håper bare EU, Norge, USA og resten av den rike verden forstår at denne gangen har vi møtt våre overmenn. Det vår tur til å svinge.

1 kommentar:

  1. Knall med ny blogg. Eg har drive litt snikreklame (vel, ikkje akkurat snik) på min eigen.

    SvarSlett