Valgskred for det rustne triangel

Før valget advarte Lars Haltbrekken med flere mot det rustne triangelet i Norsk politikk: Ap, Høyre og FrP. Da støvet la seg valgnatten var det nettopp disse tre som hadde styrket seg. De to beste miljøpartiene på Stortinget, SV og Venstre, led nederlag.

Alt lå til rette for et miljøvalg sist mandag:

·      Klimaforhandlingene i København i desember vil være avgjørende for vår evne til å bremse de verste konsekvensene av klimaendringene.

·      Oljekatastrofen i Langesund gav en ubehagelig, og svært visuell påminnelse om hvilke konsekvenser det kan og vil ha å slippe oljeindustrien løs i våre mest sårbare havområder i Lofoten og Vesterålen.

·      Oppegående velgere visste vell at en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet alene eller en flertallsregjering av Høyre og FrP ville ofre miljøet i disse og et utall andre saker.

SV har tapt mange miljøkamper i regjering. Alt for mange. Men om velgerne i sin visdom ønsket å straffe partiet for dette ved å stemme på Stoltenberg er vel uttrykket å skyte seg i foten mest dekkende.

Jeg er en miljøvelger, men har stor forståelse for at andre kan prioritere annerledes ved valgurnene. Når partiene som fikk terningkast seks i Naturvernforbundet Hordalands miljøundersøkelse i snitt gikk tilbake med 26,5 prosent i fylket reiser det likevel noen ubehagelige spørsmål. Vet ikke velgerne hvor partiene står i miljøsaken, eller gir de ganske enkelt bæng i miljø?  

75,5 prosent av stemmene på landsbasis gikk i år til det rustne triangel. Det er alarm på vegne av vanvittig mange(?)...